I disse dager er aviser og media fylt opp med nyheter om
bønder, aksjoner, matsikkerhet, meninger om landbruksoppgjøret i det lange og
breie. Og man både ser og merker aksjonen til bøndene.
Men når jeg ser fra sidelinjen på dette som på mange virker
som en årevis krangel, så skjønner jeg ikke hvorfor voksne og fornuftige
mennesker går gjennom dette år etter år. Hvorfor gidder de dette og hvorfor
skjønner de overhodet ikke motpartens argumenter? Hvorfor ikke finne en
middelvei litt fort og så heller jobbe sammen mot dette målet? Og hvorfor er
det alltid slikt sprik mellom krav og tilbud. For som jeg ser det er det
positive ting i begge parters argumenter og meninger, men jeg mener at begge
burde gi og ta litt. Er det ikke noen diplomater i staben til Listhaug eller
Bjørke, slik at man kan få diskutert dette og slutte å kalle hverandre grådige,
løgnere ol?
Hvorfor skjønner ikke vi alle at vi må ha stolte
matprodusenter som produserer den maten vi trenger med best kvalitet, minst CO2
avtrykk, til en god pris slik at alle blir fornøyde og til en lønn de kan leve
av?
Vel, kanskje en ikke skal skjønne dette, for om man
forenklet alt sammen ville det ikke være noe igjen å krangle om. Og mennesker
som er misfornøyde må for all del ikke bli fornøyde. Det å svelge litt stolthet
er noen man ikke skal i sandkassen.
Men litt fakta slik jeg ser det:
Hva vi trenger her i Norge og hva alle er tjent med:
1. Vi trenger mat og landbruksprodukter til en
fornuftig pris, som belaster klima og omgivelser minst mulig og hvor ingen
tjener mer enn nødvendig på dette. Ingen ønsker flere melkekuer enn de på 4
bein
2. Vi trenger å bruke de ressurser, områder og natur vi har på en fornuftig, klimavennlig og fornybar måte.
3. Vi trenger og sikkerhet for levering av mat
uavhengig av tørke, sykdom, energimangel osv.
4. Produsenter/bønder som kan leve av ett årsverk på en gård.
5. Og sist men ikke minst. Vi må kunne slå oss på
brystet å si at vi har ett landbruk som er blant de mest fornuftige og
effektive i verden. Det målet har vi ikke nådd enda, selv om vi har produkter i
verdensklasse innen flere områder.
Hva vi ikke trenger her i Norge og hva ingen er tjent med:
En produksjon av mat som gjør følgende:
1 1. Belaster klima med unødvendig transport og
energibruk.
2. Beriker noen få som skriker høyest på bekostning av andre.
3. Ødelegger våre landbruksarealer og hindrer fornuftig bruk av disse.
2 Ordninger som premierer en produksjon av mat som
sørger for 1,2 og 3 over blir resultatet.
Men kan vi klare å snu systemet slik at vi får det slik og
alle blir fornøyde?
Blir forbrukerne fornøyde når maten koster det den må for å
oppfylle disse kravene?
Blir bøndene fornøyde når de må jobbe vanlig arbeidsdag for
en normal lønn, samtidig som de må tilpasse produksjon etter egne
forutsetninger, omgivelser, klima og kanskje dele traktor med naboen?
Blir politikerne fornøyde når de må bevilge summen for å
kunne opprettholde norsk fornuftig og klimavennlig produksjon?
Så til slutt vil alle parter skjønne følgende? (Min egen
kvikk fiks)
Bønder og produsenter.
a.
Dere må slå dere sammen i større enheter for å kunne
drive mer effektivt. Ett nabolag med 5 sterke enheter er bedre enn 15 mindre og
svake enheter. Svelg stoltheten, del areal og produksjon. (Bare i min egen
krets har jeg 3 eksempler på at dette er ett stort problem. Bønder på hver sin
side av steingjerdet som overhodet ikke hverken snakker sammen, samarbeider
eller deler på noe som helst. Kanskje en kampanje hadde vært tingen for at man
kan bli venn med naboen, og ikke bare bondevenn)
b.
Dere må kunne dele på maskiner og traktorer.
Alle små trenger ikke ha den nyeste John Deere bare fordi det lønner seg mht
avskrivning og pga status.
c.
Og se at man må jobbe for flere heltidsbønder
d.
Dere må kunne tilpasse produksjon etter
forholdene, klimatisk, areal mm. Vårt land har best forutsetninger for å kunne
produsere produkter som er tilpasset vårt klima. Store drivhus med
varmetrengende produkter hører hjemme i land med varmere klima.
e.
Dere må kunne godta krav om regulert bruk av
kunstgjødsel, importert for, kraftfor ol.
f.
Og dere må kunne godta en forenkling av de
utallige ordninger og tilskudd som dere tar for gitt og heller godta at dere
får lønn for det dere produserer som alle oss andre.
g.
Også se det positive i import av konkurrerende
produkter, og at dette bare skjerper dere til å kunne produsere bedre
produkter. En del av de norske produktene som direkte konkurrerer med
utenlandske overlever kun pga subsidier og tollvern. Kvaliteten er ikke alltid
den beste. Det må være ett mål at vi forbrukere skal kjøpe ett norsk produkt
fordi det er best, ikke fordi vi må!
h.
Og kanskje se at det å være egen næringsdrivende
har mange fordeler også, selv om en må forsake flere som en lønnsmottaker har. (Jeg
har vært egen næringsdrivende i 12 år, mine foreldre har og drevet egen
virksomhet innen landbrukssektoren hele sitt liv, fra ren produksjon til
entreprenør virksomhet de siste årene de jobbet).
Politikere og myndigheter.
a.
Dere må innse at det koster penger å produsere
mat og at en bonde må ha samme timebetaling som en vanlig arbeider.
b.
Og at det vil lønne seg å opprettholde de små
bondegårdene i utkantene pga gjengroing og kortreist mat. Vi må ta den utgiften å beholde de brukene som
ikke kan samarbeide med naboen da det ikke finnes naboer.
c.
Dere må legge til rette for og oppfordre til mer
og bedre bruk av landbruksarealer, og ha bedre statlig styring på dette. Da
nytter det ikke med lokale kjepphester. Man legger bare ikke jord brakk for å
bygge shoppingsentre.
d.
Men også legge føringer og regler for bruk av
arealer etter klimatiske forutsetninger. Hvorfor støtte varmekjære prosjekter i områder
som egentlig bare egner seg for grasproduksjon?
e.
Samtidig bruke gulrot som lokkemiddel for å få
flere til å samarbeide, slik at vi får sterkere enheter i de områder det er
mulig(og det er mange)
f.
Dere må snarest mulig gå gjennom regler for
import av mat, bruk av kraftfor og alle ting som for oss vanlige mennesker
virker høl i hue.
i.
Import av soya fra Brasil som for til norske
kuer eller fiskeoppdrett virker helt tåpelig i mine øyne.
ii.
Transport rundt om i Europa/Verden med produkter
som kunne vært behandlet i Norge virker og tåpelig. Å sende spekemat opp og ned
til Spania er slike ting som vi vanlige folk ikke forstår.
g.
Lage regler som gjør at de som vil jobbe og
produsere på en fornuftig måte blir premiert for det.
h.
Men og åpne for import av varer slik at vi
forbrukere er sikret mangfold og våre egne produsenter konkurranse(som er
positivt). Og innen noen felt må vi bare innrømme at produkter fra andre land
er bedre.
Grossister, matkjeder og butikker.
a.
Dere må fremme produkter som er til fordel for
hele samfunnet og holde seg vekk fra miljø fiendtlige produkter.
b.
Slutte å bare tenke profitt.
c.
Dere må la lokale produkter og små produsenter
slippe til i butikkene på like vilkår, og ikke bare fremme de som er store og
betaler for profileringen.
d.
Og dere grossister og råvare foredlere, må
slippe inn alle produsenter også de uavhengige. Monopol er greit nok det, men
det må ikke være for firkanta
Oss forbrukere.
a.
Mat koster og kvalitetsmat koster enda mere. Vi
må ville betale prisen. Det har vi råd til, men jeg tror ikke det blir så dyrt
allikevel. Mat er billig nå syns jeg.
b.
Vi må innse fordelen med å ha norsk produksjon
c.
Vi må bli mer bevisste på hva vi kjøper og
spiser. Vi må kjøpe mer ekte mat og ikke bare fylle oss opp med ferdig mat og
halvfabrikata med tvilsom opprinnelse. Pga fedme problem trenger vi å bli mer
bevisste for å unngå å få alle problemene med livsstilsykdommer lenge før vi
normalt ville. Å se voksne fornuftige mennesker leve kun på «drittmat» syns jeg
er vondt å se.
d.
Vi må tenke på klima når vi kjøper produkter.
Kylling og svin som er fostret opp på soya fra Brasil er absolutt ikke det mest
fornuftige å kjøpe. Hvorfor skjønner vi ikke dette?
e.
Og vi må skjerpe oss betraktelig ang kasting og
sløsing med mat. Når det vi kaster her i den vestlige(rike) verden, kunne vært
nok til å gi resten av verden(fattige) ett bedre liv, så er jeg skikkelig flau
på våre vegne.
Men til slutt. Jeg er bare en vanlig forbruker som har
problemer med å skjønne dette systemet, som tydeligvis ikke alltid er styrt av
fornuft eller solidaritet med andre i verden. Og ideer og meninger her er mine
egne. Men jeg mener selv jeg ser mange svakheter slik vi har det nå og at hele
systemet trenger en opprydding. Det skulle være unødvendig at vi hvert år
bruker masse ressurser på å krangle om tilskudd og penger til matprodusenter.
Men jeg har selv jobbet på gårder med både melk, sau og
grønnsaksproduksjon i min ungdom, og har og i dag kontakt med flere både hobby og
heltidsbønder.
Og når voksne folk i høye stillinger kaller hverandre
løgnere eller grådige (og det som verre er) i det offentlige rom, så er det
barnslig! Ferdig med det.
PS:
Etter debatter den siste tiden rundt dette landbruksoppgjøret må jeg innrømme
at jeg har fått solid respekt for 2 av de mest synlige involverte på begge
sider.
Nils T. Bjørke som er formann i Norsk Bondelag. Han sin jobb
er å sørge for at bønder får bedre lønn og vilkår, samt å synliggjøre dette for
oss alle, og han gjør sin jobb. Det er
heller ingen andre jeg har fått så mange pressemeldinger fra som dem, så
informasjonsflyten fra dem er solid om enn litt ensrettet. Kanskje hadde jeg
fått mer respekt om de hadde vært mer åpne for at noe bør og må gjøres, og at
forandring ikke nødvendigvis trenger å være negativt.
Sylvi Listhaug, vår landbruksminister. For at hun våger og
tør ta opp disse kontroversielle tingene med bondelaget, og står med rak rygg i
spissen for dette. Dette er noe som krever sin kvinne. Men hun kunne og hatt
godt av å være litt mer fleksibel og åpen for andre løsninger.
Bilder: Bilder av Listhaug og Bjørke er offentlige pressebilder. Kua og sauene er gratisbilder fra nett.
