Har du rabarbra i hagen?

Da er du blant oss heldige som kan bruke denne friske og spesielle grønnsaken til både suppe, grøt, pai og syltetøy.
Den siste uken har vi lagd syltetøy og suppe ut av våre små stilker, men noen stor produksjon vil det aldri bli.
Vi hadde aldri lagd syltetøy før, så det ble en ny erfaring. Ganske flytende:) men godt på smaken.

Hjemmelagd rabarbrasyltetøy

1 kg Rabarbra
650 gr sukker
1 stk sitron, saften
(40 gr rød Certo)

Velg rabarbra, hvor stilker ikke er alt for tykke, skyll dem grundig og skjær dem i 5 - 6 cm lange stykker.
Er de tykke bør man skrelle dem.
Stykkene kokes i ca. 5 minutter. Deretter tas de opp med en hullskje (kokevannet settes til side) og has over i en gryte.

Sukker og litt av kokevannet tilsettes sammen med sitronsaften. Syltetøyet kokes til konsistensen er jevn. Det tar ca. 30 minutter.  Vi pleier koke det til det tykner, ofte en del lenger tid og med bare litt vann i slik at det ikke blir tørt i begynnelsen.
Kontroller om syltetøyet har kokt lenge nok ved å ta litt opp på en tallerken. Det skal ikke flyte ut.

Certo og 2 ss. sukker blandes godt og drysses under omrøring ut over det kokende syltetøyet om det ikke har tyknet litt. Blandingen kokes ytterligere et par minutter.

Syltetøyet helles på varme glass, som er sterilisert eller det kan fryses ned i tette bokser.

PS: Jeg har og sett at noen tykner med potetmel, nesten som suppe. Vannmengden avhenger i om en vil ha det fort tykt og med mye smak.

Hjemmelagd rabarbrasuppe

4 porsjoner

500 gr rabarbra
8 dl vann
1,25 dl sukker

1 ss potetmel
litt vann

Skrell eventuelt rabarbra og skjær den i biter (ca. 1 ½ cm). Legg rabarbra i kokende vann tilsatt sukker og kok til de faller sammen. Rør potetmel med litt kaldt vann og rør det i den varme suppen og la alt komme til kokepunktet igjen. Serveres varm eller kald med krem eller iskrem. Er faktisk best lunken.


Se her for mange andre oppskrifter med rabarbra:

Gjærbakst for dummies!

Som så mange andre har jeg gjennom mange år unngått å bake med gjær, da jeg føler at er så usikkert når man skal heve, bake ut og heve igjen. Jeg kan vel telle alle mine forsøk de siste 12 årene på en hånd.
Og når man ser på TV alle disse bakeprogrammene, samt leser alle bloggerne med vellykkede damer som slenger sammen boller mellom sutrete barn, krevende mann, jobb og andre problemer, så kjenner man at frykten sniker seg på. Og samtidig er det vel ikke særlig macho å kna i gjærdeiger:) Selv om min kone hjalp til.


Derfor tok jeg sjansen igjen her om dagen og tenkte at jeg skulle få tatt knekken på frykten min, med å sette igang med danske frokostbrød, med utrolig nok ett vellykket resultat.
Og at en med ett par fornuftige hjelpemidler, en god oppskrift og litt tid kan bake gjærbakst som smaker (og ser ut som) som det profesjonelle baker.
Her er mine erfaringer i oversiktlig form!

Først oppskriften som er Danske frokostbrød. Blir ca 30 stk

Ingredienser:

5 dl melk
100 gr smør
75 gr sukker
1 stk egg
50 gr gjær
0,5 ts kardemomme
750 gr hvetemel
2 ts salt

Fremgangsmåte

Varm smør og melk til 37 grader. Løs opp gjæren og tilsett sukker, egg, salt og kardemomme. Bland i melet til slutt og arbeid deigen løs og blank. La den heve til dobbelt størrelse. Arbeid igjen litt og hev enda en gang. Dette kan gjentas 2-3 ganger.
Lag så små boller med hånda eller en skje og legg de på smurt plate. Her skal de etterheve en stund før de stekes ved 225 grader i ca 15 minutter.
Deles før servering og kan evt sprøstekes litt i ovnen. Server med smør

Og så mine hete tips for at dette skal bli vellykket

1. Utstyr: Det enkleste og beste er å ha en slik stor kjøkkenmaskin. Lignende Kenwood Major som vi har hjemme
2. Bruk det som heter eltekrok til å blande deig med. Det er en krok som ser ut som armen til Kaptein Krok
3. Gjær: Vi brukte fersk gjær. Når du blander denne i smør og melk er 37 grader når du ikke kan kjenne hverken kulde eller varme når du putter fingeren nedi.
4. Vi blandet så alt sammen i kjøkkenmaskinen mens den roterte sakte, og melet til slutt så den blir jevn og fin. 
5. Heving: Når deigen ser jevn og luftig ut settes den til gjæring. La den ligge i bollen, dryss litt mel over og dekk til med ett tynt håndkle. Vi satt den så foran varmepumpa, men den kan og stå i litt varmt vann i kjøkkenvasken. 
6. Når deigen er blitt dobbelt så stor, tas den ut av bollen og knas litt på bordet for hånd før den legges tilbake i bollen og settes til mer heving. Vi gjorde dette 3 ganger og da ble resultatet veldig luftig.
7. Utbaking: Når man skal lage disse små brødene, så har man litt mel på bakebordet og deler opp deigen i mindre biter. Dette er mye enklere å jobbe med. Rull ut med hendene og form de i den fasongen du ønsker. Prøv gjerne å lage de firkantet og litt flate, eller man kan flette de sammen til fletteloff. (Dvs rull ut 3 tynne stenger som flettes sammen).
8. Siste heving: Denne foregår og foran varmepumpa med ett håndkle over.
9. Steking: La de som steker sammen på plata være lik størrelse. Og etter 10 minutter tar du en titt. Det er forskjell på stekeovner og de kan fort bli for varme. Vår ovn er ganske ny med masse innstillinger, og det går veldig fort med varmluften. Og om du pensler med litt pisket egg før steking blir de fine og glansete.
10. Konsumering:) Ingenting er bedre en lunkne frokostbrød med smør, geitost og litt syltetøy på. Disse blir fort tørre, så de du ikke spiser første dagen går i fryseren. 
11. Fra fryseren: Når man skal bruke disse fra fryseren så tas de opp og tines. Så legges de 15 sekunder i mikroovnen, da er de perfekte. 

Lykke til. mvh Knut

Hva jeg (ikke) forstår ved landbruksoppgjøret!

I disse dager er aviser og media fylt opp med nyheter om bønder, aksjoner, matsikkerhet, meninger om landbruksoppgjøret i det lange og breie. Og man både ser og merker aksjonen til bøndene.

Men når jeg ser fra sidelinjen på dette som på mange virker som en årevis krangel, så skjønner jeg ikke hvorfor voksne og fornuftige mennesker går gjennom dette år etter år. Hvorfor gidder de dette og hvorfor skjønner de overhodet ikke motpartens argumenter? Hvorfor ikke finne en middelvei litt fort og så heller jobbe sammen mot dette målet? Og hvorfor er det alltid slikt sprik mellom krav og tilbud. For som jeg ser det er det positive ting i begge parters argumenter og meninger, men jeg mener at begge burde gi og ta litt. Er det ikke noen diplomater i staben til Listhaug eller Bjørke, slik at man kan få diskutert dette og slutte å kalle hverandre grådige, løgnere ol?

Hvorfor skjønner ikke vi alle at vi må ha stolte matprodusenter som produserer den maten vi trenger med best kvalitet, minst CO2 avtrykk, til en god pris slik at alle blir fornøyde og til en lønn de kan leve av?

Vel, kanskje en ikke skal skjønne dette, for om man forenklet alt sammen ville det ikke være noe igjen å krangle om. Og mennesker som er misfornøyde må for all del ikke bli fornøyde. Det å svelge litt stolthet er noen man ikke skal i sandkassen.

Men litt fakta slik jeg ser det:

Hva vi trenger her i Norge og hva alle er tjent med:

1. Vi trenger mat og landbruksprodukter til en fornuftig pris, som belaster klima og omgivelser minst mulig og hvor ingen tjener mer enn nødvendig på dette. Ingen ønsker flere melkekuer enn de på 4 bein

2. Vi trenger å bruke de ressurser, områder og natur vi har på en fornuftig, klimavennlig og fornybar måte.

3.  Vi trenger og sikkerhet for levering av mat uavhengig av tørke, sykdom, energimangel osv.

4. Produsenter/bønder som kan leve av ett årsverk på en gård.

5. Og sist men ikke minst. Vi må kunne slå oss på brystet å si at vi har ett landbruk som er blant de mest fornuftige og effektive i verden. Det målet har vi ikke nådd enda, selv om vi har produkter i verdensklasse innen flere områder.

Hva vi ikke trenger her i Norge og hva ingen er tjent med:

    En produksjon av mat som gjør følgende:

1 1. Belaster klima med unødvendig transport og energibruk.

   2. Beriker noen få som skriker høyest på bekostning av andre.

   3. Ødelegger våre landbruksarealer og hindrer fornuftig bruk av disse.

2  Ordninger som premierer en produksjon av mat som sørger for 1,2 og 3 over blir resultatet.

Men kan vi klare å snu systemet slik at vi får det slik og alle blir fornøyde?

Blir forbrukerne fornøyde når maten koster det den må for å oppfylle disse kravene?

Blir bøndene fornøyde når de må jobbe vanlig arbeidsdag for en normal lønn, samtidig som de må tilpasse produksjon etter egne forutsetninger, omgivelser, klima og kanskje dele traktor med naboen?

Blir politikerne fornøyde når de må bevilge summen for å kunne opprettholde norsk fornuftig og klimavennlig produksjon?

Så til slutt vil alle parter skjønne følgende? (Min egen kvikk fiks)

   Bønder og produsenter.

a.       Dere må slå dere sammen i større enheter for å kunne drive mer effektivt. Ett nabolag med 5 sterke enheter er bedre enn 15 mindre og svake enheter. Svelg stoltheten, del areal og produksjon. (Bare i min egen krets har jeg 3 eksempler på at dette er ett stort problem. Bønder på hver sin side av steingjerdet som overhodet ikke hverken snakker sammen, samarbeider eller deler på noe som helst. Kanskje en kampanje hadde vært tingen for at man kan bli venn med naboen, og ikke bare bondevenn)

b.      Dere må kunne dele på maskiner og traktorer. Alle små trenger ikke ha den nyeste John Deere bare fordi det lønner seg mht avskrivning og pga status.

c.       Og se at man må jobbe for flere heltidsbønder

d.      Dere må kunne tilpasse produksjon etter forholdene, klimatisk, areal mm. Vårt land har best forutsetninger for å kunne produsere produkter som er tilpasset vårt klima. Store drivhus med varmetrengende produkter hører hjemme i land med varmere klima.

e.      Dere må kunne godta krav om regulert bruk av kunstgjødsel, importert for, kraftfor ol.

f.        Og dere må kunne godta en forenkling av de utallige ordninger og tilskudd som dere tar for gitt og heller godta at dere får lønn for det dere produserer som alle oss andre.

g.       Også se det positive i import av konkurrerende produkter, og at dette bare skjerper dere til å kunne produsere bedre produkter. En del av de norske produktene som direkte konkurrerer med utenlandske overlever kun pga subsidier og tollvern. Kvaliteten er ikke alltid den beste. Det må være ett mål at vi forbrukere skal kjøpe ett norsk produkt fordi det er best, ikke fordi vi må!

h.      Og kanskje se at det å være egen næringsdrivende har mange fordeler også, selv om en må forsake flere som en lønnsmottaker har. (Jeg har vært egen næringsdrivende i 12 år, mine foreldre har og drevet egen virksomhet innen landbrukssektoren hele sitt liv, fra ren produksjon til entreprenør virksomhet de siste årene de jobbet).

     Politikere og myndigheter.

a.       Dere må innse at det koster penger å produsere mat og at en bonde må ha samme timebetaling som en vanlig arbeider.

b.      Og at det vil lønne seg å opprettholde de små bondegårdene i utkantene pga gjengroing og kortreist mat.  Vi må ta den utgiften å beholde de brukene som ikke kan samarbeide med naboen da det ikke finnes naboer.

c.       Dere må legge til rette for og oppfordre til mer og bedre bruk av landbruksarealer, og ha bedre statlig styring på dette. Da nytter det ikke med lokale kjepphester. Man legger bare ikke jord brakk for å bygge shoppingsentre.

d.      Men også legge føringer og regler for bruk av arealer etter klimatiske forutsetninger.  Hvorfor støtte varmekjære prosjekter i områder som egentlig bare egner seg for grasproduksjon?

e.      Samtidig bruke gulrot som lokkemiddel for å få flere til å samarbeide, slik at vi får sterkere enheter i de områder det er mulig(og det er mange)

f.        Dere må snarest mulig gå gjennom regler for import av mat, bruk av kraftfor og alle ting som for oss vanlige mennesker virker høl i hue.

                                                               i.      Import av soya fra Brasil som for til norske kuer eller fiskeoppdrett virker helt tåpelig i mine øyne.

                                                             ii.      Transport rundt om i Europa/Verden med produkter som kunne vært behandlet i Norge virker og tåpelig. Å sende spekemat opp og ned til Spania er slike ting som vi vanlige folk ikke forstår.

g.       Lage regler som gjør at de som vil jobbe og produsere på en fornuftig måte blir premiert for det.

h.      Men og åpne for import av varer slik at vi forbrukere er sikret mangfold og våre egne produsenter konkurranse(som er positivt). Og innen noen felt må vi bare innrømme at produkter fra andre land er bedre.

      Grossister, matkjeder og butikker.

a.       Dere må fremme produkter som er til fordel for hele samfunnet og holde seg vekk fra miljø fiendtlige produkter.

b.      Slutte å bare tenke profitt.

c.       Dere må la lokale produkter og små produsenter slippe til i butikkene på like vilkår, og ikke bare fremme de som er store og betaler for profileringen.

d.      Og dere grossister og råvare foredlere, må slippe inn alle produsenter også de uavhengige. Monopol er greit nok det, men det må ikke være for firkanta

       Oss forbrukere.

a.       Mat koster og kvalitetsmat koster enda mere. Vi må ville betale prisen. Det har vi råd til, men jeg tror ikke det blir så dyrt allikevel. Mat er billig nå syns jeg.

b.      Vi må innse fordelen med å ha norsk produksjon

c.       Vi må bli mer bevisste på hva vi kjøper og spiser. Vi må kjøpe mer ekte mat og ikke bare fylle oss opp med ferdig mat og halvfabrikata med tvilsom opprinnelse. Pga fedme problem trenger vi å bli mer bevisste for å unngå å få alle problemene med livsstilsykdommer lenge før vi normalt ville. Å se voksne fornuftige mennesker leve kun på «drittmat» syns jeg er vondt å se.

d.      Vi må tenke på klima når vi kjøper produkter. Kylling og svin som er fostret opp på soya fra Brasil er absolutt ikke det mest fornuftige å kjøpe. Hvorfor skjønner vi ikke dette?

e.      Og vi må skjerpe oss betraktelig ang kasting og sløsing med mat. Når det vi kaster her i den vestlige(rike) verden, kunne vært nok til å gi resten av verden(fattige) ett bedre liv, så er jeg skikkelig flau på våre vegne.

Men til slutt. Jeg er bare en vanlig forbruker som har problemer med å skjønne dette systemet, som tydeligvis ikke alltid er styrt av fornuft eller solidaritet med andre i verden. Og ideer og meninger her er mine egne. Men jeg mener selv jeg ser mange svakheter slik vi har det nå og at hele systemet trenger en opprydding. Det skulle være unødvendig at vi hvert år bruker masse ressurser på å krangle om tilskudd og penger til matprodusenter.

Men jeg har selv jobbet på gårder med både melk, sau og grønnsaksproduksjon i min ungdom, og har og i dag kontakt med flere både hobby og heltidsbønder.

Og når voksne folk i høye stillinger kaller hverandre løgnere eller grådige (og det som verre er) i det offentlige rom, så er det barnslig! Ferdig med det.

PS:

Etter debatter den siste tiden rundt dette landbruksoppgjøret må jeg innrømme at jeg har fått solid respekt for 2 av de mest synlige involverte på begge sider.

Nils T. Bjørke som er formann i Norsk Bondelag. Han sin jobb er å sørge for at bønder får bedre lønn og vilkår, samt å synliggjøre dette for oss alle, og han gjør sin jobb.  Det er heller ingen andre jeg har fått så mange pressemeldinger fra som dem, så informasjonsflyten fra dem er solid om enn litt ensrettet. Kanskje hadde jeg fått mer respekt om de hadde vært mer åpne for at noe bør og må gjøres, og at forandring ikke nødvendigvis trenger å være negativt.

Sylvi Listhaug, vår landbruksminister. For at hun våger og tør ta opp disse kontroversielle tingene med bondelaget, og står med rak rygg i spissen for dette. Dette er noe som krever sin kvinne. Men hun kunne og hatt godt av å være litt mer fleksibel og åpen for andre løsninger.

 

Mvh Knut Pettersen eier og daglig leder av www.matoppskrift.no 

Bilder: Bilder av Listhaug og Bjørke er offentlige pressebilder. Kua og sauene er gratisbilder fra nett.

Amerikansk spareribs med grillet mais

Spareribs

Denne er dagens rett i dag Tirsdag. Spareribs er noe vi ikke er vant med å bruke her hjemme, så vi måtte prøve oss frem. Spareribs er heller ikke lett å få kjøpt, men det er jo rett og slett en svineribbe uten svor, så om en har noen fra jul i fryseren, så bruk den. Mange butikker med slakter har og svineribber. Jeg har skjønt at hele cluet her er marinaden, så den kan man da prøve seg frem litt med. Vi hadde slik ferdig marinade på glass. Og i samme slengen grillet vi asparges og små tomater.

4 porsjoner



Ca 2,5 kg spareribs
Ca 3 liter Coca-Cola
amerikansk grillsaus eller annen marinade
4 stk store mais
500 gr smør
1 liter H-melk eller fløte
kryddersmør
salt
pepper


Fremgangsmåte:
Spareribs tilberedes hel. Kjøttet blir saftigere og det er lett å dele den opp etter at den er ferdig grillet.

Legg spareribben i en stor kjele og fyll på med Coca-Cola og vann til det dekker. Kokes i ca. 30 minutter. Ta spareribben opp, avkjøl og gni den inn med amerikansk grillsaus. Legg spareribben i plastpose for oppbevaring i kjøleskap til dagen etter.

Maisen kokes i melk og smør dagen før grilling.
Fyr opp grillen i god tid. Spareribben grilles ca. 15-20 minutter, til kjøttet får fin farge og blir sprøtt. Snu ribben ofte. Den allerede ferdigkokte maisen grilles på litt svakere varme i 5-8 minutter.

Server spareribs med varm grillsaus og mais med salt, pepper og kryddersmør.

mvh Knut

Laks med spekeskinke og ost

Vi har eksperimentert litt med laksefileter, og det var svært vellykket, og enkelt.
Så jeg må bare få anbefale den.
Laksefileter med ost, salvie som er pakket inn i spekeskinke, og grillet i grillpannen vår.
Osten under laksen er ikke med i oppskriften, men er rett og slett ett par skiver ost i mikroen:). Det så bare litt eksklusivt ut.

Ang spekeskinke: Dette er veldig dyrt, men gilde pæreskinke er ganske rimelig. Vi kjøper hele stykker og kutter den med en elektrisk brød/pålegg oppskjærsmaskin. Ellers er det umulig å få tynne skiver.

Link til full oppskrift under bilde.

Her er oppskriften:

mvh
Knut

Friterte fiskegoujoner av Skrei!

Vi har hatt en del skrei her hjemme i de siste ukene, men bare kokt og stekt på vanlig måte. Men vi kom over en oppskrift på noe som het fish goujons, som rett og slett er friterte fiskepinner. Og vi så umiddelbart at her kunne vi bruke resten av skreien.

Vi lagde en majones og en ekstra fiskesaus til denne. Fiskesausen har dere her på denne linken:
http://www.matoppskrift.no/oppskrift/John-Olavs-fiskesaus

Oppskriften på fisken med majonessausen er:

Vi hadde ca 400 gram skreifilet
1 egg
3 ss hvetemel
1/4 ts cayennepepper
Salt og pepper
Frityrolje
Sitron til pynt.

Majones.
6 ss majones
2 knuste fedd hvitløk.

Bland majones og hvitløk. Sett kaldt.
Lag evt fiskesausen nevnt over.

Varm opp frityrgryta eller evt olje i stekepanna.
Kutt fisken i strimler.
Vend dem i lettpisket egg, renn av litt og så rulles de i melblandingen(mel, pepper, cayenne og salt).
Friteres/stekes gyllenbrune. Går ganske fort ca 5 minutter.

Server som på bildet med majonesen i en skål ved siden av. Ypperlig TV snacks som er litt sunn og litt lavkarbo:)

Tips:
Om en ønsker de ekstra crispi kan en og bruke brødsmuler i dyppeprosessen. Brødsmuler med litt sesamfrø er fine greier. Da blir det først mel, så egg og til slutt brødsmuler.

Tips2:
Vi har lagt vår elsk på dippsaus av majones og ketchup. Dette brukes en del i andre land og smaker godt. Sikkert ikke så sunt, men samme det! Rør sammen 70/30 majones/ketchup.

Lykke til
Hilsen Knut

Lag tomatsuppa selv!

Vi har testet litt ut med å lage tomatsuppe fra bunnen av. Og dette var enklere enn vi trodde. Så ved hjelp av tomater, en god kraft og litt ekstra snadder ble det en god opplevelse.
Så her er en liten guide fra oss rundt kjøkkenbordet.

Ingredienser til ca 4 personer.

8 dl god grønnsakbuljong, evt kyllingbuljong.
1 boks knuste tomater
3 ferske tomater, godt modne. Skoldet uten skinn. Knuste
1-3 ss tomatpure
1 løk finhakket
2 fedd hvitløk finhakket
1 potet skrelt i biter
Krydderurter hakket. (Basilikum, koriander, persille ol)
2 dl kremfløte
2-3 ss creme fraiche
1 ss sukker
2 ss rapsolje til steking
2 ss godt smør
Smak til med salt, pepper og cayennepepper

Server med egg og evt pasta. Det kan og være godt å røre inn litt sterk ost før servering.

Fremgangsmåte.

Varm litt olje i en stor jerngryte. Ha i løk, hvitløk og la det bli blankt. Ha så i tomater(hermetiske og friske), pure, buljong, potet, krydderurter(ca 2-3 ss) og la det koke opp. La koke i ca 10-15 minutter. Ta av platen og kjør suppen med en stavmikser. Ha så i sukker, fløte, creme fraiche, godt smør og varm opp igjen. Rør så inn salt, pepper og cayennepepper. Smak og tilpass smaken til ønsket styrke(veldig viktig).
Server med kokt egg og evt kokt pasta. Pynt med hakkede urter.

Tips for å skolde tomater.
Lag noen snitt i skallet. ha de i kokende vann i ca 30-60 sek. ha over i kaldt vann og fjern skallet.

Ett par ord om å smake til:
Dette er bare så viktig før en skal servere. Brukt litt tid til å smake innimellom tilsetting av krydder. Vi pleier ofte å ta mange smaksprøver mens vi rører inn salt, pepper og annet krydder. Om suppa er for svak eller sterk, kan man justere litt på tampen.


+ en lignende variant:

Hjemmelagd tomatsuppe.

Middagssalat eller matsalat, enkel middagsløsning.

Middagssalat er noe vi tyr til med jevne mellomrom her hjemme. Middagssalat eller matsalat er rett og slett en salat med ekstra ingredienser som metter og gjør den til en fullverdig middag. Dette er en rett det fins mange variasjoner av, men noen ingredienser går igjen. Og vi bruker ofte ett felles utgangspunkt, og så varierer alt etter hva vi har i kjøleskapet eller har lyst på.
Og så er dette en grei måte å bli kvitt rester på.

Basis ingrediens:

Her har vi det vanlige: Vanlig salat, tomater, agurk, mais, paprika, spirer osv.

Og så det som metter. Hoved- ingrediensen:

Kokte poteter, kokt pasta, stekt kylling, kokt skinke, kokt egg, ost, kokte bønner osv.

Ekstra smak i selve salaten: Smak ingrediensen.

Knust hvitløk, finhakket chili, stekt løk, svarte oliven, salt og pepper

Dressingen:

Vi lager enkelt en dressing med rømme/creme fraiche og litt krydder (slike ferdige krydderposer for rømmedipp funker greit). Jeg syns ikke slike eddik/olje dressinger (franske) fungerer i disse salatene, men smak og behag.

Fremgangsmåten:

Dressing:
Rør sammen dressing først. Den blir ofte bedre om den står litt i kjøleskapet. Vi har funnet ut at en enkel måte å gjøre det på er å bruke rømme/creme fraiche evt litt kesam. Og så bruke disse ferdige krydderposene med dipp krydder! Smak litt på den så smaken ikke blir for sterk. En ide er å røre sammen med tacokrydder

Hovedingrediensen:
Kok og stek ferdig det du ønsker. Poteter, kylling, pasta, egg, bønner osv. Bruk feks ferdig kokt skinke. Kokte bønner er fint fyllstoff:)
Kutt dette i små biter/strimler.

Ekstra smak:
Her pleier vi å ha i litt hvitløk, oliven og evt finhakket chili. Stekt/rå løk går og an.

Anretning:
Kutt basis ingrediensene i biter/strimler. ha de i en stor bolle. Rør inn hovedingrediensen blandet med ekstra smak. Pynt med feks egg ol.
Server med dressingen ved siden av.

Og så ett par aktuelle oppskrifter:

Lett-matsalat
Enkel middagssalat
Kyllingsalat med dressing
Mettende pastasalat


Lykke til.
mvh Knut

Varm og krydret suppe for kalde kvelder

En suppe vi hadde i går kveld må jeg bare anbefale. Nemlig tacosuppe. Alle har vel spist taco, men som supper er det mer ukjent. Men om en er litt frøsen en vinterkveld så prøv denne suppen. Og varier gjerne med det man har i kjøleskapet, men ingrediensene her er slike ting de fleste har liggende.

Oppskriften er på denne linken.

Men og her:
ca 3 porsjoner

1	fedd	hvitløk
0,25	stk	chillipepper
200	gr	kjøttdeig
1	ss	margarin eller olje
1	boks(er)	knuste tomater
0,5	boks(er)	mais liten
75	gr	tomatpuré
0,5	pose(r)	taco kryddermiks blanding
		Nachoschips, revet ost, lettrømme.
Ca 10	dl	vann

1. Hakk løken og steik den blank i smør eller olje sammen med hvitløk og finhakket chilli. Tøm det over i en gryte.
2. Steik kjøttdeigen og ha den oppi gryta.
3. Ha i tomater, mais, tomatpuré, vann og krydder, og la suppa småkoke i omtrent 1 time.
4. Sett skåler med nachoschips, revet ost og rømme på bordet. 5. Øs opp suppa i tallerkenen og ha revet ost, nachoschips og rømme på toppen.
Server godt brød eller rundstykker til. Dette blir en ganske tykk suppe som passer til middag eller kveldskos.


Og slik ser den ut:

PS;
I de siste dagene har det vært noen feil på nettsidene, men dette er bare fordi at nå er alle sider flyttet til ny server.
Jeg har hatt noen lange dager nå, men det ser ut som om ting fungerer.

mvh
Knut

Skrei på Valentinesdagen

I dag på Valentinesdagen foreslår vi dampet skrei med bacon på en seng av grønnsaker. Høres kanskje avansert ut, men er en ganske enkel og nydelig løsning for menn( og damer) som vil gjøre stas på sin kjære. Vi lagde denne nylig og fant ut at dette var en god kombinasjon, rett og slett:

Sjekkeskrei med bacon på grønnsaksseng

2 porsjoner

2 stk filetstykker av skrei ca 200 gram pr stk (man kan og bruke annen fisk feks isgalt som er nydelig)
2 ss salt
1 ss eddik eller sitronsaft
2 laurbærblad

6 tynne skiver bacon(evt spekeskinke)
Valgfrie grønnsaker, men vi brukte 1 rød paprika, 2 gulrøtter, 2 never med frosne erter, en halv gul løk og litt fersk spinat. (Asparges er og nydelig her)
2-3 ss solsikke/raps olje

Server med kokte mandel/amadine poteter (eller annet om du ønsker)
Salt og pepper etter ønske

Tilberedning:
Skrell og kok poteter først. ikke kok dem for lenge, kjenn etter med en spiss gaffel. (Du kan selvfølgelig servere med feks ris)

Kok så opp lettsaltet vann med eddik og laurbærblad. Skru ned varmen og legg forsiktig i fisken. La den trekke ca 8-10 minutter. Vannet skal ikke koke, bare en boble nå og da. (Har du en dampgryte så bruker du den ). Løft opp fisken med en hullsleiv og hold den varm om det ikke klaffer med woking av grønnsaker.
Du kan se om fisk er kokt ved å pirke med en skarp kniv i den. Du ser de vertikale strekene på bildet i fisken, disse skal skille seg om du pirker forsiktig i en av de med knivspissen.

Samtidig som fisken koker så varmer du opp litt olje i en wok. Når det er varmt legges baconskivene i. Noen sekunder på hver side og tas så opp og legges til side. Om du vil ha de sprø, stekes de i tørr stekepanne alene først i noen minutter. Men jeg foretrekker bacon her litt myk.
I samme oljen wokes så gulrøtter, paprika, løk i strimler raskt. Etter 1-2 minutter har du i ertene og spinatblader. Fersk spinat "forsvinner" ved steking, men gir en god aroma i retten.
La alt godgjøre seg noen minutter i woken. Du kan evt krydre med litt pepper og salt.

Servering:
Bruk varme tallerkener(bare sett de noen minutter i stekeovn eller legg i kokende vann i vasken, før de tas opp og tørkes like før servering).
Anrett bacon og grønnsaker midt på tallerken. Legg skreistykket over. Dander baconskivene rundt. Hell over resten av oljen fra woken. Pynt med litt fersk rosmarin. Legg kokte poteter i en skål ved siden av.
Om ønskelig kan man smelte litt ekstra meierismør i woken og servere ved siden av for dere som er "sausmennesker".

Tips for å holde mat varm mens man lager det andre ferdig.
Vi pleier å sette stekeovnen på 100 grader. Legg så aktuell mat på en tallerken, legg over en annen tallerken på hodet og sett inn i ovnen (ved sprøstekte ting bruker man ikke en tallerken over, men litt bakepapir, men blir fort tørr da). Men ettersom erfaringen kommer klarer man ofte å treffe slik at alt er ferdig samtidig.

Rask mat til OL sendingene

Nå under OL så er det ikke alltid man vil tilbringe tid på kjøkkenet, og det gjelder og her i huset. Men med pausefunksjon på parabolboksen får man jo lagd seg litt mat innimellom. En god ide er rett og slett baguetter med litt ekstra. Her er 2 eksempler vi har lagd og som begge er ganske enkle å tilberede og som man får en god vinnerfølelese av:)

Stafett baguette.

2 porsjoner

Denne er enkel og vi brukte kyllingkjøttdeig. Smaker utrolig godt. Lages rett før stafetten

2 stk store Baguetter
250 gr kyllingkjøttdeig
0,5 pose tacokrydder
15 skiver jarlsbergost
20 tortilla/taco chips

Stek kjøttdeigen brun og bland inn tacokrydder.
Varm to store baguetter etter anvisning og del dem i 2. Skjær ett snitt på midten av de to og fyll opp med tortillachips og kjøttdeig, evt del de helt i 2 på langs og server som landgang. Ha litt ost på toppen. Sett baguettene inn i en forvarmet ovn på 200C og la de stå inne til osten er gratinert, 6-7 min. Sett de gjerne i en pai eller kakeform.
Man kan pynte med litt grønt om en føler for det. Også evt chili i skiver for de viderekommende.

OL baguett

1 porsjon

1 stk hardkokt egg
1 stk baguett
2 blad Salat
10 skiver agurk
2 cherrytomater
6 skiver kalkunskinke eller annet kjøttpålegg
2 ss majones
2 ss creme fraiche
1 ts mango chutney eller lignende
Salt og pepper for smak


Stek/varm opp baguetten etter anvisning på pakken.
Lag ett snitt på langs i den varme baguetten
Rør sammen majones, creme fraiche og chutney, og smak til med salt og pepper.
Fyll baguetten med grønnsakblandingen, ha på kjøtt og dressing.
Server.

Man kan og dele baguetten i 2 på langs som vi gjorde og servere dette som en landgang.


mvh Knut og håp om mer gull i de neste dagene.

Seigmenn til begjær og besvær

Seigmenn har blitt kilde til problemer og mye latter her rundt kjøkkenbordet de siste dagene. Som mange vet har jeg 2 oppskrifter på Seigmenn på nettsidene. Begge 2 er oppskrifter sendt inn av dere lesere.
Og så dukker det plutselig opp i postkassen her om dagen ett langt brev med 4 ark med masse juridiske finurligheter ang seigmenn:)
Og jeg som trodde slikt bare skjedde i USA. Disse 2 oppskriftene som er sendt inn av Grete og Egil B for mange år siden har kommet Orkla sine advokater for øyet, med det resultatet at de krever at jeg fjerner oppskriftene fra nettsidene. Dette som ett resultat av copyright på navnet seigmann!
Nå har jeg vist dette til noen andre og de syns dette er artige saker. Og råder meg til å ikke gjøre noe og påberope meg at bruken av ordet seigmenn er redaksjonelt, som det også er, og at Orkla anerkjenner vår rett til fritt å bruke de ord vi ønsker i vårt redaksjonelle materiale.

Men som mange sikkert vet har Orkla tapt mye penger de siste året og særlig på mat/drikke produkter, og jeg som en delvis blind matentusiast med alvorlig fordøyelsessykdom, har ikke helse til å lage noe mer problem ut av dette. Og de har rett. Jeg innså min forbrytelse og forandret øyeblikkelig navnet på oppskriftene fra Seigmenn til Gelemenn:
http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Gelemenn 

Men dere som følger meg på nettet kan jo søke opp seigmenn oppskrift ol på nett og så kan dere se at de fleste andre som har seigmenn oppskrifter slipper unna, men det er jo selvfølgelig enklere å ta de svake istedenfor store som Egmont, Norgesgruppen osv. Men jeg får håpe at de andre også får det samme pålegget fra Orkla, slik at jeg får tilbake noe av respekten for dem igjen. For jeg må innrømme at de har mange kjente og kjære produkter som absolutt er verd å kjøpe.

Ja, ja er det rart det er krig i verden.

Lørdagshilsen fra Knut som gratulerer med Sølvet til Ståle og Gullet til Marit på OL sin første dag.

Vi har prøvd isgalt for første gang.

Vi fant isgalt på tilbud her om dagen og serverte den som wok med grønnsaker. Dette er en av de bedre fiskene jeg og min kone har smakt. Fast i fisken:) og en smak av reker.
Oppskriften finner dere her: http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Wok-med-isgalt-og-groennsaker

Fisken er ganske dyr, men om den er på tilbud så kjøp den. Ett vellykket bekjentskap.

Bilde:..Isgalt i wok med grønnsaker. Fotograf: Rosemarie R Pettersen

Hilsen Knut og Rosemarie

Bruschetta til Søndagsfrokost!

Nå er vi forhåpentligvis tilbake til å blogge litt om hva som skjer ved kjøkkenbordet vårt. Dette er en grei måte å formidle det som skjer her hjemme, i forhold til nettsiden som ikke har så mange muligheter for våre egne tanker og gjøremål.
Kanskje ikke alle som liker varm mat til frokost, men la oss si lunsj da:

Bruschetta er enkelt å lage og vi bruker slike små baguetter delt i 2 på langs(den flate siden)

Rose's Søndags bruschetta

Ingredienser(mål etter eget ønske om smak, men dette blir ca 6 stykker)

3 små baguetter delt på langs
1/4 rødløk hakket

1 fedd hvitløk hakket
15-20 sorte oliven hakket
2 ss virgin olivenolje
1 ss frisk hakket oregano
1 ts friskhakket basilikum(evt tørr)
1 ts frisk persille hakket(evt tørr)
1 stor tomat hakket
6 ss smulet fetaost
Parmesan til topping

Forvarm stekeovnen til ca 190 C
Legg på de delte baguettene på ett bakepapir på en stekeplate.
I en liten bolle blandes løk, oliven, hvitløk, alle urter og 1 ss olje.
Blandingen legges på baguettene og på toppen drysses en blanding av feta og parmesan.
Sprinkle litt olje på toppen.
Bakes ca 10 minutter i ovnen.

PS: Denne retten kan og serveres som snacks eller en enkel forrett. Man kan og variere fyllet med det man haver i kjøleskapet.

Hverdagsmat før ferien.

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe som helst her, men dette skal jeg igjen prøve å forandre på. Først litt ferie og så vil vi bruke denne bloggen til å publisere ekstra bilder og info tilhørende oppskriftene på www.matoppskrift.no
Så vi er da tilbake igjen fra slutten av juli.

Men her er 3 bilder av god hverdagsmat:

Vårrull som er fantastisk godt som smårett og kveldskos, og dette er en Filippinsk variant. Vi lager de selv med denne oppskriften:
http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Shanghai-Lumpia

Rett og slett spagetti med tomatsaus.

Denne er min lunsj stadig vekk. Jeg kjøper Yoghurt i slike halvlitersbokser, og blander med frokostblanding. Den som Rema selger er en av de beste og billigste.
Favorittyoghurt er Kirsebær eller Jordbær.











Ha en god ferie.

Vi har bakt Ingers Rugbrød

Ingers Rugbrød er den mest populære oppskriften på mine nettsider. Og da mente jeg at det var på tide å bake dette hjemme.
Og det var veldig vellykket, brødet smaker nydelig og er faktisk enkelt å bake siden du ikke trenger ha det ut på bakebordet.

Her er oppskriften med personlige tips som kan hjelpe førstegangsbakere.

Tips:

1. Bruk en stor kjøkkenmaskin da dette blir mye deig. Du kan evt halvere oppskriften
2. Ikke hell deigen ut på bordet i løpet av prosessen, den er veldig løs. Det blir bare noe griseri.
3. Vær obs når du kjører i kjøkkenmaskin, at all deigen fra bunnen blir blandet.
4. Kjør i minst 5-10 minutter
5. Heves i bollen. Vi bruker å sette hele bollen i varmt vann i vasken. Ha ett kjøkkenhåndkle over. 
6. Når deigen har hevet 1 time, bruk en sleiv til å rote rundt litt, før en bruker hendene i bollen til å snu deigen noen minutter. Dette gjentas etter 2 gangs heving. Det er greit å ha hjelp her, særlig etterpå når hendene er fulle av deig.
7. Husk å smøre formene som brødene skal stekes i, for all del ikke bruk bakepapir og om du skulle ønske det, husk å smøre selve papiret. Brødene kan etter steking enkelt hvelves ut.
8. Vi har varmluftsovn og det var akkurat passe med 200 grader i en time. Vi stekte 4 brød samtidig i 2 høyder, de 2 i  midten.
9. Brødet smakte meg best med noe søtt pålegg.
10. Om du ikke er vant med å spise slikt grovt brød, ikke spis så mye i begynnelsen. Dette er hardt for magen.

Ingers Rugbrød

Gir 3-4 brød


1,3 kg fin sammalt hvete
200 g fin sammalt rug
200 g helkorn hvete
75 g gjær
2 strøkne ts salt
9 dl hvetekli/kruskakli
1,8 l lunkent vann, helst 37 grader
(evt. 1 l søt eller sur skummet
melk + 8 dl vann)
1 dl linfrø
1 dl solsikkekjerner



Tre brød i 2-liters former eller fire brød i 1,5-liters former. Vi brukte små former og fikk da 4 brød.
Brødene bør fryses, og oppbevares i kjøleskapet ettersom du bruker av dem, da de kan mugne om de ligger for lenge i romtemperatur, dvs mer enn ett par dager.

Bland alt det tørre, løs opp gjæren i litt av væsken(vann om den skal være melkefri) og arbeid alle
ingrediensene godt sammen, enten i kjøkkenmaskin eller for hånd. Det anbefales kjøkkenmaskin og bruk en stor en da dette blir mye deig. Vi brukte en stor Kenwood major.
Deigen blir veldig løs, men den skal være slik. Den kan IKKE eltes på
bordet.

Hev deigen i underkant av en time i bakebollen.Slå luften ut av deigen
og la den heve en gang til i bollen, ca. en halv time. Slå luften ut
av deigen igjen og spa/hell deigen i smurte former og sett deretter
brødene inn i varm ovn på 220 grader på over- og undervarme, eller 200
grader på varmluft. Brødene skal stekes i en time.

Brødene er litt fuktige inni, og de henger på kniven når du skjærer i
dem, men slik skal de være.
Når du har et fuktig brød, klarer du deg med mindre pålegg.
Dette brødet er skikkelig fibersterkt, og faktisk godt!




Lykke til
mvh Knut

Embutido og ny smoothies

Etter at vi har gått bananas her hjemme med diverse smoothies den siste uka, så begynner vi den nye med en nydelig og eksotisk kveldskos, samt enda en smoothies.
Vi har igjen prøvd oss på en Filippinsk rett som heter embutido eller en slags kjøttpudding, samt enda en smoothie som heter Kiwiwi.

Her er linker til begge oppskriftene samt 2 bilder av de:


Embutido: Klikk her.

Denne tar litt tid å lage og du må kunne steame den. Men dette er faktisk veldig tilpasset norske ganer og kan anbefales. Prøv og med andre sauser til, vi brukte bare ketchup.


Og en ny smoothie:

I denne smooothien skal det være syrna melk med pære. Det hadde vi ikke, så vi brukte med jordbær istedet for. Det var helt greit, men tror faktisk det hadde vært bedre med en annen smak.


PS: Litt bananprat!
Jeg er veldig glad i bananer, og har etterhvert skjønt at de som er gule er de beste. Og det er jo ypperlig for meg da de gule som regel er billigere enn de grønne i butikken. Se bare på de posene med bananer med kjedenes egen merker, de er gule og billige i motsetning til de andre som er grønne og dyrere.
Og når en spiser mye bananer så er det bare å kjøpe de gule ofte.
Og i tillegg til naturell, så spiser jeg banan på maten sammen med syltetøy og nøttepålegg, og sammen med gryn og melk i en grynblanding.

Ps2: Litt steviaprat!
Som nevnt tidligere har vi prøvd flere forskjellige Stevia hjemme i de siste ukene. Og jeg som drikker mye te har funnet ut at den boksen fra Soma med 300 tabletter er den beste for mitt bruk. Disse er det heller ingen bismak i.

mvh Knut

Smoothies med eple og pære

Vi har lagd 2 smoothies og begge er faktisk veldig gode, kjempesunne og enkle.
Kommer opprinnelig fra melk.no.
Om du ønsker mer søtsmak? Jeg prøvde Stevia dråpene i skapet her, perfekte!!


3 dl vaniljeyoghurt eller 50/50 med vaniljekesam
10 blad frisk mynte
1 stk grønt eple
1 stk moden pære
4 stk isbiter
Kaneldryss



Hell yoghurt/kesam i en blender/foodprosessor.
Kutt eple og pære i biter og tilsett sammen med mynte og isbiter.
Kjør blandingen i ca 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt en jevn drikk.
Server straks i 2 høye eller 3 små glass.
Pynt med kaneldryss




Ellers er det jo aktuelt med smoothies nå, som det er frukt og bærsesong.
Prøv søket her hos meg etter smoothies.

og her er enda en som faktisk er enda bedre:

Sommerslør:

1 dl kesam vanilje, 7,4 %
1 dl appelsinjuice eller nypejuice
2 dl dypfryst tropisk fruktblanding , mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas
½ stk banan
2 ts malt kanel



1. Hell kesam og juice i en blender/foodprosessor.
2. Tilsett banan og frossen frukt.
3. Kjør blandingen i ca 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt en "smooth" drikk.
Server straks i ett høyt eller to små glass.



mvh Knut

Vårruller til kveldsmat.

Enkelt og lettvint, selv om en ikke har frityrgryte. Vi lager vårruller ferdige og fryser dem. Tar så opp ett par stk og bare steker de forsiktig i frityrolje i en så liten stekepanne som mulig. La de steke en stund, særlig om de er fryst. Og serverer med søt chilisaus. Passende til OL øvelsene om kvelden:)

Her er flere oppskrifter på vårruller og lumpia.

Vårruller, Lumpia

Lykke til!

Vi har lagd Tom Kha Gai hjemme!

En av mine favorittsupper er Tom Kha Gai, som er en Thailandsk kyllingsuppe med kokosmelk, galangal, sitrongress og limeblader.
Denne lager vi ved jevne mellomrom hjemme og dette er ypperlig mat om en trenger noe som er godt for magen har jeg funnet ut. Og i går kveld var det en slik dag.
Og hva er vel ikke bedre enn å se Michael Phelps og Ryan Lochte i svømmebassenget på tv'n med en rykende varm suppe og regnvær utenfor:)


Her er den oppskriften vi pleier å bruke (og jeg var heldig med bildet for en gangs skyld):

Tom Kha Gai

4 porsjoner 

2-3 små boks(er) kokosmelk ca 5-6 dl
3 dl vann
250 gr champignon (dette kutter vi ut av og til) 
1-2 tomater i båter(ikke nødvendig, men jeg liker smaken av de)
3 stk sitrongress i biter
1-3 stk chili i biter (vær forsiktig her, vi tar de ut før servering. Disse er ikke nødvendig)
3 ss fiskesaus (reguler denne smaken etter hva du liker)
1 ts salt
2 ss chilisaus, sterk
500 gr kyllingkjøtt i biter
1 stk galangal i skiver (bruk ingefær til nød)
5 blad(er) kaffirlime blader
1 dl lime-juice, vi bruker fersk lime som presses
1 ss sukker
2 ss koriander, hakket (kan utelates, bruk feks persille istedenfor som vi ofte gjør)

Champignongen skal være frisk og kyllingkjøttet uten ben og skinn. Kutt kyllingen i terninger. Hell kokosmelken i en wok/gryte og tilsett 3 dl vann. Kok opp under omrøring. Senk temperaturen og tilsett galangerot, sitrongress, chili og limeblader. La det hele småkoke et par-tre minutter og rør om av og til. Kokes det lenger blir det mer smak.
Tilsett kyllingen, salt, sukker, fiskesaus og limejuice. La alt koke til kyllingen er ferdigkokt. Tilsett soppen til slutt og la det hele trekke noen minutter. 
Hell chilisausen i bunnen av suppebollen, eventuelt; fordel den i suppetallerknene og hell suppen i. Dryss finhakket koriander over før servering. 
NB: 
Sitrongresset, limeblader og galangeroten skal ikke spises, disse skal kun gi smak til suppen. 
Du regulerer smaken med å la den koke lenger før kylling has i.
Det finnes slike poser med kryddermiks for denne suppen. Santamaria har en som kan brukes.
Vi serverer ris ved siden av.




Lykke til: mvh Knut