onsdag 21. mai 2014

Hva jeg (ikke) forstår ved landbruksoppgjøret!



I disse dager er aviser og media fylt opp med nyheter om bønder, aksjoner, matsikkerhet, meninger om landbruksoppgjøret i det lange og breie. Og man både ser og merker aksjonen til bøndene.

Men når jeg ser fra sidelinjen på dette som på mange virker som en årevis krangel, så skjønner jeg ikke hvorfor voksne og fornuftige mennesker går gjennom dette år etter år. Hvorfor gidder de dette og hvorfor skjønner de overhodet ikke motpartens argumenter? Hvorfor ikke finne en middelvei litt fort og så heller jobbe sammen mot dette målet? Og hvorfor er det alltid slikt sprik mellom krav og tilbud. For som jeg ser det er det positive ting i begge parters argumenter og meninger, men jeg mener at begge burde gi og ta litt. Er det ikke noen diplomater i staben til Listhaug eller Bjørke, slik at man kan få diskutert dette og slutte å kalle hverandre grådige, løgnere ol?

Hvorfor skjønner ikke vi alle at vi må ha stolte matprodusenter som produserer den maten vi trenger med best kvalitet, minst CO2 avtrykk, til en god pris slik at alle blir fornøyde og til en lønn de kan leve av?
Vel, kanskje en ikke skal skjønne dette, for om man forenklet alt sammen ville det ikke være noe igjen å krangle om. Og mennesker som er misfornøyde må for all del ikke bli fornøyde. Det å svelge litt stolthet er noen man ikke skal i sandkassen.

Men litt fakta slik jeg ser det:

Hva vi trenger her i Norge og hva alle er tjent med:

1. Vi trenger mat og landbruksprodukter til en fornuftig pris, som belaster klima og omgivelser minst mulig og hvor ingen tjener mer enn nødvendig på dette. Ingen ønsker flere melkekuer enn de på 4 bein
2. Vi trenger å bruke de ressurser, områder og natur vi har på en fornuftig, klimavennlig og fornybar måte.
3.  Vi trenger og sikkerhet for levering av mat uavhengig av tørke, sykdom, energimangel osv.
4. Produsenter/bønder som kan leve av ett årsverk på en gård.
5. Og sist men ikke minst. Vi må kunne slå oss på brystet å si at vi har ett landbruk som er blant de mest fornuftige og effektive i verden. Det målet har vi ikke nådd enda, selv om vi har produkter i verdensklasse innen flere områder.


Hva vi ikke trenger her i Norge og hva ingen er tjent med:

    En produksjon av mat som gjør følgende:
1 1. Belaster klima med unødvendig transport og energibruk.
   2. Beriker noen få som skriker høyest på bekostning av andre.
   3. Ødelegger våre landbruksarealer og hindrer fornuftig bruk av disse.


2  Ordninger som premierer en produksjon av mat som sørger for 1,2 og 3 over blir resultatet.

Men kan vi klare å snu systemet slik at vi får det slik og alle blir fornøyde?
Blir forbrukerne fornøyde når maten koster det den må for å oppfylle disse kravene?
Blir bøndene fornøyde når de må jobbe vanlig arbeidsdag for en normal lønn, samtidig som de må tilpasse produksjon etter egne forutsetninger, omgivelser, klima og kanskje dele traktor med naboen?
Blir politikerne fornøyde når de må bevilge summen for å kunne opprettholde norsk fornuftig og klimavennlig produksjon?

Så til slutt vil alle parter skjønne følgende? (Min egen kvikk fiks)

   Bønder og produsenter.

a.       Dere må slå dere sammen i større enheter for å kunne drive mer effektivt. Ett nabolag med 5 sterke enheter er bedre enn 15 mindre og svake enheter. Svelg stoltheten, del areal og produksjon. (Bare i min egen krets har jeg 3 eksempler på at dette er ett stort problem. Bønder på hver sin side av steingjerdet som overhodet ikke hverken snakker sammen, samarbeider eller deler på noe som helst. Kanskje en kampanje hadde vært tingen for at man kan bli venn med naboen, og ikke bare bondevenn)
b.      Dere må kunne dele på maskiner og traktorer. Alle små trenger ikke ha den nyeste John Deere bare fordi det lønner seg mht avskrivning og pga status.
c.       Og se at man må jobbe for flere heltidsbønder
d.      Dere må kunne tilpasse produksjon etter forholdene, klimatisk, areal mm. Vårt land har best forutsetninger for å kunne produsere produkter som er tilpasset vårt klima. Store drivhus med varmetrengende produkter hører hjemme i land med varmere klima.
e.      Dere må kunne godta krav om regulert bruk av kunstgjødsel, importert for, kraftfor ol.
f.        Og dere må kunne godta en forenkling av de utallige ordninger og tilskudd som dere tar for gitt og heller godta at dere får lønn for det dere produserer som alle oss andre.
g.       Også se det positive i import av konkurrerende produkter, og at dette bare skjerper dere til å kunne produsere bedre produkter. En del av de norske produktene som direkte konkurrerer med utenlandske overlever kun pga subsidier og tollvern. Kvaliteten er ikke alltid den beste. Det må være ett mål at vi forbrukere skal kjøpe ett norsk produkt fordi det er best, ikke fordi vi må!
h.      Og kanskje se at det å være egen næringsdrivende har mange fordeler også, selv om en må forsake flere som en lønnsmottaker har. (Jeg har vært egen næringsdrivende i 12 år, mine foreldre har og drevet egen virksomhet innen landbrukssektoren hele sitt liv, fra ren produksjon til entreprenør virksomhet de siste årene de jobbet).

     Politikere og myndigheter.

a.       Dere må innse at det koster penger å produsere mat og at en bonde må ha samme timebetaling som en vanlig arbeider.
b.      Og at det vil lønne seg å opprettholde de små bondegårdene i utkantene pga gjengroing og kortreist mat.  Vi må ta den utgiften å beholde de brukene som ikke kan samarbeide med naboen da det ikke finnes naboer.
c.       Dere må legge til rette for og oppfordre til mer og bedre bruk av landbruksarealer, og ha bedre statlig styring på dette. Da nytter det ikke med lokale kjepphester. Man legger bare ikke jord brakk for å bygge shoppingsentre.
d.      Men også legge føringer og regler for bruk av arealer etter klimatiske forutsetninger.  Hvorfor støtte varmekjære prosjekter i områder som egentlig bare egner seg for grasproduksjon?
e.      Samtidig bruke gulrot som lokkemiddel for å få flere til å samarbeide, slik at vi får sterkere enheter i de områder det er mulig(og det er mange)
f.        Dere må snarest mulig gå gjennom regler for import av mat, bruk av kraftfor og alle ting som for oss vanlige mennesker virker høl i hue.
                                                               i.      Import av soya fra Brasil som for til norske kuer eller fiskeoppdrett virker helt tåpelig i mine øyne.
                                                             ii.      Transport rundt om i Europa/Verden med produkter som kunne vært behandlet i Norge virker og tåpelig. Å sende spekemat opp og ned til Spania er slike ting som vi vanlige folk ikke forstår.
g.       Lage regler som gjør at de som vil jobbe og produsere på en fornuftig måte blir premiert for det.
h.      Men og åpne for import av varer slik at vi forbrukere er sikret mangfold og våre egne produsenter konkurranse(som er positivt). Og innen noen felt må vi bare innrømme at produkter fra andre land er bedre.

      Grossister, matkjeder og butikker.

a.       Dere må fremme produkter som er til fordel for hele samfunnet og holde seg vekk fra miljø fiendtlige produkter.
b.      Slutte å bare tenke profitt.
c.       Dere må la lokale produkter og små produsenter slippe til i butikkene på like vilkår, og ikke bare fremme de som er store og betaler for profileringen.
d.      Og dere grossister og råvare foredlere, må slippe inn alle produsenter også de uavhengige. Monopol er greit nok det, men det må ikke være for firkanta

       Oss forbrukere.

a.       Mat koster og kvalitetsmat koster enda mere. Vi må ville betale prisen. Det har vi råd til, men jeg tror ikke det blir så dyrt allikevel. Mat er billig nå syns jeg.
b.      Vi må innse fordelen med å ha norsk produksjon
c.       Vi må bli mer bevisste på hva vi kjøper og spiser. Vi må kjøpe mer ekte mat og ikke bare fylle oss opp med ferdig mat og halvfabrikata med tvilsom opprinnelse. Pga fedme problem trenger vi å bli mer bevisste for å unngå å få alle problemene med livsstilsykdommer lenge før vi normalt ville. Å se voksne fornuftige mennesker leve kun på «drittmat» syns jeg er vondt å se.
d.      Vi må tenke på klima når vi kjøper produkter. Kylling og svin som er fostret opp på soya fra Brasil er absolutt ikke det mest fornuftige å kjøpe. Hvorfor skjønner vi ikke dette?
e.      Og vi må skjerpe oss betraktelig ang kasting og sløsing med mat. Når det vi kaster her i den vestlige(rike) verden, kunne vært nok til å gi resten av verden(fattige) ett bedre liv, så er jeg skikkelig flau på våre vegne.

Men til slutt. Jeg er bare en vanlig forbruker som har problemer med å skjønne dette systemet, som tydeligvis ikke alltid er styrt av fornuft eller solidaritet med andre i verden. Og ideer og meninger her er mine egne. Men jeg mener selv jeg ser mange svakheter slik vi har det nå og at hele systemet trenger en opprydding. Det skulle være unødvendig at vi hvert år bruker masse ressurser på å krangle om tilskudd og penger til matprodusenter.
Men jeg har selv jobbet på gårder med både melk, sau og grønnsaksproduksjon i min ungdom, og har og i dag kontakt med flere både hobby og heltidsbønder.

Og når voksne folk i høye stillinger kaller hverandre løgnere eller grådige (og det som verre er) i det offentlige rom, så er det barnslig! Ferdig med det.

PS:

Etter debatter den siste tiden rundt dette landbruksoppgjøret må jeg innrømme at jeg har fått solid respekt for 2 av de mest synlige involverte på begge sider.

Nils T. Bjørke som er formann i Norsk Bondelag. Han sin jobb er å sørge for at bønder får bedre lønn og vilkår, samt å synliggjøre dette for oss alle, og han gjør sin jobb.  Det er heller ingen andre jeg har fått så mange pressemeldinger fra som dem, så informasjonsflyten fra dem er solid om enn litt ensrettet. Kanskje hadde jeg fått mer respekt om de hadde vært mer åpne for at noe bør og må gjøres, og at forandring ikke nødvendigvis trenger å være negativt.

Sylvi Listhaug, vår landbruksminister. For at hun våger og tør ta opp disse kontroversielle tingene med bondelaget, og står med rak rygg i spissen for dette. Dette er noe som krever sin kvinne. Men hun kunne og hatt godt av å være litt mer fleksibel og åpen for andre løsninger.
 




Mvh Knut Pettersen eier og daglig leder av www.matoppskrift.no 

Bilder: Bilder av Listhaug og Bjørke er offentlige pressebilder. Kua og sauene er gratisbilder fra nett.




1 kommentar:

  1. Jeg er nå fullstendig finansiell fordi jeg lånte fra LFDS. Jeg vil bringe dette til kunngjøringen til publikum om hvordan jeg kom i kontakt med LFDS etter at jeg mistet jobben og ble nektet lån av banken min og andre økonomiske institusjon på grunn av min kredittscore. Jeg kunne ikke betale barnas avgifter. Jeg sto bak på regninger, i ferd med å bli kastet ut av huset på grunn av min manglende evne til å betale husleien. Det var i løpet av denne perioden barna mine ble tatt fra meg av fosterhjem. Så bestemte jeg meg for å søke etter midler på nettet der jeg mistet $ 3707 som jeg lånte fra venner som jeg ble dratt av av to online låneselskaper. Inntil jeg leste om: Le_Meridian Funding Service (lfdsloans@outlook.com / lfdsloans@lemeridianfds.com) et sted på internett, var fortsatt ikke overbevist på grunn av det jeg har vært igjennom før en slektning av meg som er presteskap også fortalte meg om den pågående låneplanen til LFDS til en veldig lav rente på 1,9%% og nydelige avdragsbetingelser uten straff for mislighold av betaling. Jeg har ikke noe valg enn å også kontakte dem som jeg gjorde gjennom tekst + 1-989-394-3740 og Herr Benjamin svarte tilbake til meg. Den dagen var den beste dagen i livet mitt som aldri kan glemmes når jeg motta et kredittvarsel på $ 400 000,00. Usd-lånebeløp jeg søkte om. Jeg benyttet meg av lånet effektivt til å betale opp gjelden og starte opp en bedrift, og i dag er jeg og barna mine så glade og oppfylle. Du kan også kontakte dem via e-post: (lfdsloans@outlook.com / lfdsloans@lemeridianfds.com) WhatsApptext hjelpelinje: + 1-989-394-3740 Hvorfor gjør jeg dette? Jeg gjør dette for å redde så mange som trenger et lån for ikke å bli offer for svindel på internett. Takk og Gud velsigne dere alle, jeg er Oleksander Artem fra Horizon Park BC, Ukrain.

    SvarSlett