Har du rabarbra i hagen?

Da er du blant oss heldige som kan bruke denne friske og spesielle grønnsaken til både suppe, grøt, pai og syltetøy.
Den siste uken har vi lagd syltetøy og suppe ut av våre små stilker, men noen stor produksjon vil det aldri bli.
Vi hadde aldri lagd syltetøy før, så det ble en ny erfaring. Ganske flytende:) men godt på smaken.

Hjemmelagd rabarbrasyltetøy

1 kg Rabarbra
650 gr sukker
1 stk sitron, saften
(40 gr rød Certo)

Velg rabarbra, hvor stilker ikke er alt for tykke, skyll dem grundig og skjær dem i 5 - 6 cm lange stykker.
Er de tykke bør man skrelle dem.
Stykkene kokes i ca. 5 minutter. Deretter tas de opp med en hullskje (kokevannet settes til side) og has over i en gryte.

Sukker og litt av kokevannet tilsettes sammen med sitronsaften. Syltetøyet kokes til konsistensen er jevn. Det tar ca. 30 minutter.  Vi pleier koke det til det tykner, ofte en del lenger tid og med bare litt vann i slik at det ikke blir tørt i begynnelsen.
Kontroller om syltetøyet har kokt lenge nok ved å ta litt opp på en tallerken. Det skal ikke flyte ut.

Certo og 2 ss. sukker blandes godt og drysses under omrøring ut over det kokende syltetøyet om det ikke har tyknet litt. Blandingen kokes ytterligere et par minutter.

Syltetøyet helles på varme glass, som er sterilisert eller det kan fryses ned i tette bokser.

PS: Jeg har og sett at noen tykner med potetmel, nesten som suppe. Vannmengden avhenger i om en vil ha det fort tykt og med mye smak.

Hjemmelagd rabarbrasuppe

4 porsjoner

500 gr rabarbra
8 dl vann
1,25 dl sukker

1 ss potetmel
litt vann

Skrell eventuelt rabarbra og skjær den i biter (ca. 1 ½ cm). Legg rabarbra i kokende vann tilsatt sukker og kok til de faller sammen. Rør potetmel med litt kaldt vann og rør det i den varme suppen og la alt komme til kokepunktet igjen. Serveres varm eller kald med krem eller iskrem. Er faktisk best lunken.


Se her for mange andre oppskrifter med rabarbra:

Gjærbakst for dummies!

Som så mange andre har jeg gjennom mange år unngått å bake med gjær, da jeg føler at er så usikkert når man skal heve, bake ut og heve igjen. Jeg kan vel telle alle mine forsøk de siste 12 årene på en hånd.
Og når man ser på TV alle disse bakeprogrammene, samt leser alle bloggerne med vellykkede damer som slenger sammen boller mellom sutrete barn, krevende mann, jobb og andre problemer, så kjenner man at frykten sniker seg på. Og samtidig er det vel ikke særlig macho å kna i gjærdeiger:) Selv om min kone hjalp til.


Derfor tok jeg sjansen igjen her om dagen og tenkte at jeg skulle få tatt knekken på frykten min, med å sette igang med danske frokostbrød, med utrolig nok ett vellykket resultat.
Og at en med ett par fornuftige hjelpemidler, en god oppskrift og litt tid kan bake gjærbakst som smaker (og ser ut som) som det profesjonelle baker.
Her er mine erfaringer i oversiktlig form!

Først oppskriften som er Danske frokostbrød. Blir ca 30 stk

Ingredienser:

5 dl melk
100 gr smør
75 gr sukker
1 stk egg
50 gr gjær
0,5 ts kardemomme
750 gr hvetemel
2 ts salt

Fremgangsmåte

Varm smør og melk til 37 grader. Løs opp gjæren og tilsett sukker, egg, salt og kardemomme. Bland i melet til slutt og arbeid deigen løs og blank. La den heve til dobbelt størrelse. Arbeid igjen litt og hev enda en gang. Dette kan gjentas 2-3 ganger.
Lag så små boller med hånda eller en skje og legg de på smurt plate. Her skal de etterheve en stund før de stekes ved 225 grader i ca 15 minutter.
Deles før servering og kan evt sprøstekes litt i ovnen. Server med smør

Og så mine hete tips for at dette skal bli vellykket

1. Utstyr: Det enkleste og beste er å ha en slik stor kjøkkenmaskin. Lignende Kenwood Major som vi har hjemme
2. Bruk det som heter eltekrok til å blande deig med. Det er en krok som ser ut som armen til Kaptein Krok
3. Gjær: Vi brukte fersk gjær. Når du blander denne i smør og melk er 37 grader når du ikke kan kjenne hverken kulde eller varme når du putter fingeren nedi.
4. Vi blandet så alt sammen i kjøkkenmaskinen mens den roterte sakte, og melet til slutt så den blir jevn og fin. 
5. Heving: Når deigen ser jevn og luftig ut settes den til gjæring. La den ligge i bollen, dryss litt mel over og dekk til med ett tynt håndkle. Vi satt den så foran varmepumpa, men den kan og stå i litt varmt vann i kjøkkenvasken. 
6. Når deigen er blitt dobbelt så stor, tas den ut av bollen og knas litt på bordet for hånd før den legges tilbake i bollen og settes til mer heving. Vi gjorde dette 3 ganger og da ble resultatet veldig luftig.
7. Utbaking: Når man skal lage disse små brødene, så har man litt mel på bakebordet og deler opp deigen i mindre biter. Dette er mye enklere å jobbe med. Rull ut med hendene og form de i den fasongen du ønsker. Prøv gjerne å lage de firkantet og litt flate, eller man kan flette de sammen til fletteloff. (Dvs rull ut 3 tynne stenger som flettes sammen).
8. Siste heving: Denne foregår og foran varmepumpa med ett håndkle over.
9. Steking: La de som steker sammen på plata være lik størrelse. Og etter 10 minutter tar du en titt. Det er forskjell på stekeovner og de kan fort bli for varme. Vår ovn er ganske ny med masse innstillinger, og det går veldig fort med varmluften. Og om du pensler med litt pisket egg før steking blir de fine og glansete.
10. Konsumering:) Ingenting er bedre en lunkne frokostbrød med smør, geitost og litt syltetøy på. Disse blir fort tørre, så de du ikke spiser første dagen går i fryseren. 
11. Fra fryseren: Når man skal bruke disse fra fryseren så tas de opp og tines. Så legges de 15 sekunder i mikroovnen, da er de perfekte. 

Lykke til. mvh Knut

Hva jeg (ikke) forstår ved landbruksoppgjøret!

I disse dager er aviser og media fylt opp med nyheter om bønder, aksjoner, matsikkerhet, meninger om landbruksoppgjøret i det lange og breie. Og man både ser og merker aksjonen til bøndene.

Men når jeg ser fra sidelinjen på dette som på mange virker som en årevis krangel, så skjønner jeg ikke hvorfor voksne og fornuftige mennesker går gjennom dette år etter år. Hvorfor gidder de dette og hvorfor skjønner de overhodet ikke motpartens argumenter? Hvorfor ikke finne en middelvei litt fort og så heller jobbe sammen mot dette målet? Og hvorfor er det alltid slikt sprik mellom krav og tilbud. For som jeg ser det er det positive ting i begge parters argumenter og meninger, men jeg mener at begge burde gi og ta litt. Er det ikke noen diplomater i staben til Listhaug eller Bjørke, slik at man kan få diskutert dette og slutte å kalle hverandre grådige, løgnere ol?

Hvorfor skjønner ikke vi alle at vi må ha stolte matprodusenter som produserer den maten vi trenger med best kvalitet, minst CO2 avtrykk, til en god pris slik at alle blir fornøyde og til en lønn de kan leve av?

Vel, kanskje en ikke skal skjønne dette, for om man forenklet alt sammen ville det ikke være noe igjen å krangle om. Og mennesker som er misfornøyde må for all del ikke bli fornøyde. Det å svelge litt stolthet er noen man ikke skal i sandkassen.

Men litt fakta slik jeg ser det:

Hva vi trenger her i Norge og hva alle er tjent med:

1. Vi trenger mat og landbruksprodukter til en fornuftig pris, som belaster klima og omgivelser minst mulig og hvor ingen tjener mer enn nødvendig på dette. Ingen ønsker flere melkekuer enn de på 4 bein

2. Vi trenger å bruke de ressurser, områder og natur vi har på en fornuftig, klimavennlig og fornybar måte.

3.  Vi trenger og sikkerhet for levering av mat uavhengig av tørke, sykdom, energimangel osv.

4. Produsenter/bønder som kan leve av ett årsverk på en gård.

5. Og sist men ikke minst. Vi må kunne slå oss på brystet å si at vi har ett landbruk som er blant de mest fornuftige og effektive i verden. Det målet har vi ikke nådd enda, selv om vi har produkter i verdensklasse innen flere områder.

Hva vi ikke trenger her i Norge og hva ingen er tjent med:

    En produksjon av mat som gjør følgende:

1 1. Belaster klima med unødvendig transport og energibruk.

   2. Beriker noen få som skriker høyest på bekostning av andre.

   3. Ødelegger våre landbruksarealer og hindrer fornuftig bruk av disse.

2  Ordninger som premierer en produksjon av mat som sørger for 1,2 og 3 over blir resultatet.

Men kan vi klare å snu systemet slik at vi får det slik og alle blir fornøyde?

Blir forbrukerne fornøyde når maten koster det den må for å oppfylle disse kravene?

Blir bøndene fornøyde når de må jobbe vanlig arbeidsdag for en normal lønn, samtidig som de må tilpasse produksjon etter egne forutsetninger, omgivelser, klima og kanskje dele traktor med naboen?

Blir politikerne fornøyde når de må bevilge summen for å kunne opprettholde norsk fornuftig og klimavennlig produksjon?

Så til slutt vil alle parter skjønne følgende? (Min egen kvikk fiks)

   Bønder og produsenter.

a.       Dere må slå dere sammen i større enheter for å kunne drive mer effektivt. Ett nabolag med 5 sterke enheter er bedre enn 15 mindre og svake enheter. Svelg stoltheten, del areal og produksjon. (Bare i min egen krets har jeg 3 eksempler på at dette er ett stort problem. Bønder på hver sin side av steingjerdet som overhodet ikke hverken snakker sammen, samarbeider eller deler på noe som helst. Kanskje en kampanje hadde vært tingen for at man kan bli venn med naboen, og ikke bare bondevenn)

b.      Dere må kunne dele på maskiner og traktorer. Alle små trenger ikke ha den nyeste John Deere bare fordi det lønner seg mht avskrivning og pga status.

c.       Og se at man må jobbe for flere heltidsbønder

d.      Dere må kunne tilpasse produksjon etter forholdene, klimatisk, areal mm. Vårt land har best forutsetninger for å kunne produsere produkter som er tilpasset vårt klima. Store drivhus med varmetrengende produkter hører hjemme i land med varmere klima.

e.      Dere må kunne godta krav om regulert bruk av kunstgjødsel, importert for, kraftfor ol.

f.        Og dere må kunne godta en forenkling av de utallige ordninger og tilskudd som dere tar for gitt og heller godta at dere får lønn for det dere produserer som alle oss andre.

g.       Også se det positive i import av konkurrerende produkter, og at dette bare skjerper dere til å kunne produsere bedre produkter. En del av de norske produktene som direkte konkurrerer med utenlandske overlever kun pga subsidier og tollvern. Kvaliteten er ikke alltid den beste. Det må være ett mål at vi forbrukere skal kjøpe ett norsk produkt fordi det er best, ikke fordi vi må!

h.      Og kanskje se at det å være egen næringsdrivende har mange fordeler også, selv om en må forsake flere som en lønnsmottaker har. (Jeg har vært egen næringsdrivende i 12 år, mine foreldre har og drevet egen virksomhet innen landbrukssektoren hele sitt liv, fra ren produksjon til entreprenør virksomhet de siste årene de jobbet).

     Politikere og myndigheter.

a.       Dere må innse at det koster penger å produsere mat og at en bonde må ha samme timebetaling som en vanlig arbeider.

b.      Og at det vil lønne seg å opprettholde de små bondegårdene i utkantene pga gjengroing og kortreist mat.  Vi må ta den utgiften å beholde de brukene som ikke kan samarbeide med naboen da det ikke finnes naboer.

c.       Dere må legge til rette for og oppfordre til mer og bedre bruk av landbruksarealer, og ha bedre statlig styring på dette. Da nytter det ikke med lokale kjepphester. Man legger bare ikke jord brakk for å bygge shoppingsentre.

d.      Men også legge føringer og regler for bruk av arealer etter klimatiske forutsetninger.  Hvorfor støtte varmekjære prosjekter i områder som egentlig bare egner seg for grasproduksjon?

e.      Samtidig bruke gulrot som lokkemiddel for å få flere til å samarbeide, slik at vi får sterkere enheter i de områder det er mulig(og det er mange)

f.        Dere må snarest mulig gå gjennom regler for import av mat, bruk av kraftfor og alle ting som for oss vanlige mennesker virker høl i hue.

                                                               i.      Import av soya fra Brasil som for til norske kuer eller fiskeoppdrett virker helt tåpelig i mine øyne.

                                                             ii.      Transport rundt om i Europa/Verden med produkter som kunne vært behandlet i Norge virker og tåpelig. Å sende spekemat opp og ned til Spania er slike ting som vi vanlige folk ikke forstår.

g.       Lage regler som gjør at de som vil jobbe og produsere på en fornuftig måte blir premiert for det.

h.      Men og åpne for import av varer slik at vi forbrukere er sikret mangfold og våre egne produsenter konkurranse(som er positivt). Og innen noen felt må vi bare innrømme at produkter fra andre land er bedre.

      Grossister, matkjeder og butikker.

a.       Dere må fremme produkter som er til fordel for hele samfunnet og holde seg vekk fra miljø fiendtlige produkter.

b.      Slutte å bare tenke profitt.

c.       Dere må la lokale produkter og små produsenter slippe til i butikkene på like vilkår, og ikke bare fremme de som er store og betaler for profileringen.

d.      Og dere grossister og råvare foredlere, må slippe inn alle produsenter også de uavhengige. Monopol er greit nok det, men det må ikke være for firkanta

       Oss forbrukere.

a.       Mat koster og kvalitetsmat koster enda mere. Vi må ville betale prisen. Det har vi råd til, men jeg tror ikke det blir så dyrt allikevel. Mat er billig nå syns jeg.

b.      Vi må innse fordelen med å ha norsk produksjon

c.       Vi må bli mer bevisste på hva vi kjøper og spiser. Vi må kjøpe mer ekte mat og ikke bare fylle oss opp med ferdig mat og halvfabrikata med tvilsom opprinnelse. Pga fedme problem trenger vi å bli mer bevisste for å unngå å få alle problemene med livsstilsykdommer lenge før vi normalt ville. Å se voksne fornuftige mennesker leve kun på «drittmat» syns jeg er vondt å se.

d.      Vi må tenke på klima når vi kjøper produkter. Kylling og svin som er fostret opp på soya fra Brasil er absolutt ikke det mest fornuftige å kjøpe. Hvorfor skjønner vi ikke dette?

e.      Og vi må skjerpe oss betraktelig ang kasting og sløsing med mat. Når det vi kaster her i den vestlige(rike) verden, kunne vært nok til å gi resten av verden(fattige) ett bedre liv, så er jeg skikkelig flau på våre vegne.

Men til slutt. Jeg er bare en vanlig forbruker som har problemer med å skjønne dette systemet, som tydeligvis ikke alltid er styrt av fornuft eller solidaritet med andre i verden. Og ideer og meninger her er mine egne. Men jeg mener selv jeg ser mange svakheter slik vi har det nå og at hele systemet trenger en opprydding. Det skulle være unødvendig at vi hvert år bruker masse ressurser på å krangle om tilskudd og penger til matprodusenter.

Men jeg har selv jobbet på gårder med både melk, sau og grønnsaksproduksjon i min ungdom, og har og i dag kontakt med flere både hobby og heltidsbønder.

Og når voksne folk i høye stillinger kaller hverandre løgnere eller grådige (og det som verre er) i det offentlige rom, så er det barnslig! Ferdig med det.

PS:

Etter debatter den siste tiden rundt dette landbruksoppgjøret må jeg innrømme at jeg har fått solid respekt for 2 av de mest synlige involverte på begge sider.

Nils T. Bjørke som er formann i Norsk Bondelag. Han sin jobb er å sørge for at bønder får bedre lønn og vilkår, samt å synliggjøre dette for oss alle, og han gjør sin jobb.  Det er heller ingen andre jeg har fått så mange pressemeldinger fra som dem, så informasjonsflyten fra dem er solid om enn litt ensrettet. Kanskje hadde jeg fått mer respekt om de hadde vært mer åpne for at noe bør og må gjøres, og at forandring ikke nødvendigvis trenger å være negativt.

Sylvi Listhaug, vår landbruksminister. For at hun våger og tør ta opp disse kontroversielle tingene med bondelaget, og står med rak rygg i spissen for dette. Dette er noe som krever sin kvinne. Men hun kunne og hatt godt av å være litt mer fleksibel og åpen for andre løsninger.

 

Mvh Knut Pettersen eier og daglig leder av www.matoppskrift.no 

Bilder: Bilder av Listhaug og Bjørke er offentlige pressebilder. Kua og sauene er gratisbilder fra nett.